• Pål Nes

Novene til Jesusbarnet dag 5

Innledning ved Pål Johannes

Sang ved Hege

Refleksjon lest av Solveig

Tilrettelagt Karmelittklosteret ”Totus Tuus”



5.dag - Preken i Midnattsmessen, Peterskirken i Roma,

24. Desember 2011 - Pave Benedikt XVI


En novene er en kjent bønneform i Den katolske kirke. Det er en bønn som strekker seg over ni dager. Bønnen kan ha svært ulik utforming, med for eksempel tekstlesning, påkallelser, enkle bønnerop, sang.


I Karmelittordenen er det lang tradisjon for å ha hengivenhet til Jesusbarnet. I dette barnet er Gud kommet oss nær, Han er blitt menneske som vi. Jesu menneskelighet sto helt sentralt i den hellige Teresa av Jesus’ liv.


”Han hjelper og styrker oss; han svikter aldri; han er vår sanne venn. Og jeg innser, og har innsett det så klart efterpå, at for å være Gud til behag og kunne motta hans store nådegaver, går veien gjennom Kristi allerhelligste menneskenatur.” (Boken om mitt liv kap 22,6)


Mitt hjerte alltid vanker vers 1

1. Mitt hjerte alltid vanker i Jesu føderom,

dit samles mine tanker i deres hovedsum.

Der er min lengsel hjemme,

der har min tro sin skatt,

jeg kan deg aldri glemme, velsignet julenatt.


I dag vil enhver som ønsker å tre inn i Fødselskirken i Betlehem finne at det fem og en halv meter høye inngangspartiet, hvor keisere og kalifer pleide å tre inn i bygningen, i stor grad er murt til. Bare en lav åpning på en og en halv meter er tilbake. Intensjonen var sannsynligvis å gi kirken bedre beskyttelse mot angrep, men fremfor alt å hindre folk i å tre inn i Guds hus på hesteryggen. Alle som ønsker å tre inn til det stedet hvor Jesus ble født må bøye seg ned. Det synes for meg som om en dypere sannhet avsløres her, som skulle røre våre hjerter i denne hellige natt: Hvis vi ønsker å finne den Gud som åpenbarte seg som et barn, da må vi stige ned fra vår høye hest; vår ”opplyste” forstand. Vi må sette til side vår falske visshet, vårt intellektuelle hovmod, som hindrer oss i å gjenkjenne Guds nærhet. Vi må følge den hellige Frans´ indre vei – veien som leder til den totale ytre og indre enkelhet, som gjør hjertet i stand til å se. Vi må bøye oss ned, åndelig må vi gå til fots, for å passere gjennom troens port og møte den Gud som er så annerledes enn vår forutinntatthet og våre meninger – den Gud som skjuler seg i et nyfødt barns ydmykhet.


La oss be: Gud, gi oss å betrakte Barnet og ønske ham, han som er Kristus Herren, velkommen inn til vårt eget jeg, slik at vi kan leve av hans eget liv og vitne for andre om gleden, det nye og om lyset som denne fødselen bringer til hele vår eksistens. Ved ham, Kristus vår Herre.







0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle