Jesu oppstandelse fra de døde
(Joh 20,1-10)
Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er mørkt, kommer Maria
Magdalena til graven. Da ser hun at steinen foran graven er tatt bort. Hun løper av sted og
kommer til Simon Peter og den andre disippelen, han som Jesus hadde kjær, og hun sier:
«De har tatt Herren bort fra graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.» Da dro Peter og
den andre disippelen ut og kom til graven. De løp sammen, men den andre disippelen løp
fortere enn Peter og kom først. Han bøyde seg fram og så linklærne ligge der, men gikk
ikke inn i graven. Simon Peter kom nå etter, og han gikk inn. Han så linklærne som lå der,
og tørkleet som Jesus hadde hatt over hodet. Det lå ikke sammen med linklærne, men
sammenrullet på et sted for seg selv. Da gikk den andre disippelen også inn, han som var
kommet først til graven. Han så og trodde. Fram til da hadde de ikke forstått det Skriften
sier, at han måtte stå opp fra de døde. Disiplene gikk så hjem.


Jesu himmelferd
(Apg 1,3-11)
Etter å ha lidd døden sto han levende fram for dem med mange klare bevis på at han
levde: I førti dager viste han seg for dem og talte om det som hører Guds rike til. En gang
han spiste sammen med dem, påla han dem dette: «Dere skal ikke forlate Jerusalem, men
vente på det som Far har lovet, det som dere har hørt av meg. For Johannes døpte med
vann, men dere skal om noen få dager bli døpt med Den hellige ånd.»
Mens de var sammen, spurte de ham: «Herre, er tiden nå kommet da du vil gjenreise riket
for Israel?» Han svarte: «Det er ikke dere gitt å kjenne tider og stunder som Far har
fastsatt av sin egen makt. Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere,
og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens
ende.»
Da han hadde sagt dette, ble han løftet opp mens de så på, og en sky tok ham bort foran
øynene deres. Som de nå stirret mot himmelen mens han dro bort, sto med ett to menn i
hvite klær foran dem og sa: «Galileere, hvorfor står dere og ser mot himmelen? Denne
Jesus som ble tatt bort fra dere opp til himmelen, han skal komme igjen på samme måte
som dere har sett ham fare opp til himmelen.»


Den hellige ånds komme
(Apg 2,1-12)
Da pinsedagen kom, var alle samlet på ett sted. Plutselig lød det fra himmelen som når en
kraftig vind blåser, og lyden fylte hele huset hvor de satt. Tunger som av ild viste seg for
dem, delte seg og satte seg på hver enkelt av dem. Da ble de alle fylt av Den hellige ånd,
og de begynte å tale på andre språk etter som Ånden ga dem å forkynne.
I Jerusalem bodde det fromme jøder fra alle folkeslag under himmelen. En stor
folkemengde stimlet sammen da de hørte denne lyden, og det ble stor forvirring, for hver
enkelt hørte sitt eget morsmål bli talt. Forskrekket og forundret spurte de: «Er de ikke
galileere, alle disse som taler? Hvordan kan da hver enkelt av oss høre sitt eget morsmål?
Vi er partere og medere og elamitter, folk som bor i Mesopotamia, Judea og Kappadokia, i
Pontos og Asia, Frygia og Pamfylia, i Egypt og i Libya-området mot Kyréne, og innflyttere
fra Roma, jøder og proselytter, kretere og arabere – og vi hører dem tale om Guds
storverk på våre egne tungemål!» De visste ikke hva de skulle tro, og forvirret spurte de
hverandre: «Hva er dette for noe?»


Marias opptagelse i himmelen
(Åp 12,1)
Et stort tegn viste seg på himmelen: en kvinne som var kledd i solen, med månen under
sine føtter og med en krans av tolv stjerner på hodet.


Marias kroning i himmelen
(Åp 2,10b)
Vær tro til døden, så skal jeg gi deg livets seierskrans.